Impregnering av fasade: Den beste forsikringen mot vannskader

Norske kystbygg og byer møter slagregn, saltvannsdamp og tett veksling mellom frysing og tining som er blant de mest aggressive klimatiske belastningene man kan utsette en fasade for. Impregnering gir fasaden et usynlig skjold mot disse påkjenningene og er en investering som betaler seg i form av lengre levetid og lavere vedlikeholdskostnader.

Hva er impregnering?

Impregnering er påføring av et hydrofoberende middel som trenger inn i porene på fasadematerialet og gjør overflaten vannfrastøtende. Vann perler av i stedet for å trekke inn, og fukt har ikke lenger mulighet til å sette seg i materialets overflate. Dette forebygger frostsprengning, der vann som har trukket inn i puss eller betong fryser, ekspanderer og bryter ned materialstrukturen innenfra.

Impregnering endrer ikke utseendet på fasaden – behandlet puss, stein og betong ser ut nøyaktig som før, bortsett fra at det er rent og vedlikeholdt. Det er altså ikke det samme som maling eller belegg.

Silikonbasert vs. akrylbasert impregnering

De to vanligste typene impregneringsmidler er silikonbaserte og akrylbaserte produkter, og de har ulike egenskaper som gjør dem egnet til forskjellige materialer og situasjoner.

Silikonbaserte midler (siloksaner) er det foretrukne valget for de fleste mineralmaterialer – betong, puss, tegl og naturstein. De trenger dypt inn i materialets porestruktur og gir langvarig hydrofobering uten å danne et synlig sjikt på overflaten. Dampdiffusjonen (materialets evne til å «puste») opprettholdes, noe som er viktig for å unngå at fukt låses inne i veggen.

Akrylbaserte impregneringsmidler danner et tynt film på overflaten og brukes gjerne på eldre puss og overflater der man ønsker litt ekstra beskyttelse mot smuss i tillegg til vann. De er enklere å påføre men har kortere levetid enn silikonbaserte produkter og må gjerne gjentas etter 5–8 år.

Når anbefaler vi impregnering?

Impregnering anbefales spesielt for bygg som er svært eksponert for slagregn og vind – typisk vestvendte fasader i kystklima – og for bygg med fasader i puss, naturstein eller ubehandlet betong som er porige og lett tar opp vann. Eldre bygg der det originale impregneringslaget er brutt ned er også gode kandidater.

En god tommelfingerregel er å sjekke med en sprinklertest: spray vann mot fasaden. Dersom vannet trekker inn umiddelbart uten å perle av, er impregneringen brutt ned og det er på tide med en ny behandling.

Kombinasjon med fasadevask

Impregnering skal alltid utføres på en ren og tørr fasade. Påføres impregneringsmiddelet på en fasade med biologisk vekst, alger eller smuss, vil det forsegle urenheter inn i materialet og gi svakere resultat. Riktig rekkefølge er derfor: fasaderens (om nødvendig), fasadevask og tørking – deretter impregnering.

Hos NEAS kombinerer vi gjerne fasadevask og impregnering på én befaring, og sørger for at fasaden er optimalt forberedt til impregneringen påføres. Det sparer tid og gir et bedre sluttresultat.

Levetid og vedlikehold

Gode silikonbaserte impregneringsmidler har en levetid på 10–15 år under normale norske forhold, men dette varierer med eksponering og materialkvalitet. En fasade med sørlig eksponering og mye sollys bryter ned impregneringen raskere enn en nordfasade i skygge.

Vi anbefaler å inkludere en sjekk av impregneringens tilstand som del av den ordinære fasadeinspeksjonen. En ny runde med impregnering i tide forebygger fuktinntrengning og er betydelig rimeligere enn å utbedre frostskader og sprekker i puss eller betong.